Om Sørmarka
-
Sørmarka er et tradisjonsrikt hotell som har beholdt sitt særpreg fra den gang stedet kun var skole og kurssted for arbeiderbevegelsen, men har opp gjennom årene blitt modernisert og utvidet i flere etapper. I dag fremstår Sørmarka som et moderne kurs- og konferansested hvor alle grupper er velkomne og hvor trivsel og kvalitet står høyt.
Her kan du holde større og mindre firmaarrangementer, kurs, konferanser, kick-offs, salgsmøter, seminarer, julebord, kundesamlinger, motivasjonsopplegg osv., så vel som private samlinger som bryllup, jubileer og konfirmasjoner.
Hotellet har overnattingskapasitet for ca 255 personer. Alle rom ble totalrenovert sommerern 2012.
Hos oss får du servert god og velsmakende mat som våre kokker legger sin stolthet i å tilberede. Vårt kjøkken er kjent for sin kvalitet og høster mye ros fra våre gjester. Om sommeren kan måltidene serveres ute på terrassen eller nede ved vårt idylliske tjern. Vi har bar med alle rettigheter og en rekke stuer som reserveres etter ønske.
Hotellet har eget trimrom, badstue og solsenger, samt egen avdeling for biljard, dart og bordtennis. For øvrig finnes det en rekke muligheter aktiviteter knyttet til et opphold her hos oss.
Sørmarkas historie: en historie også verdt å kjenne
Bakgrunnen
Sørmarka er trolig det mest spesialiserte og profesjonelle kurs- og konferansesenteret i landet. Opprinnelig var det bygget som arbeiderbevegelsens interne skoleringssenter. I dag er det åpent for alle (unntatt rasistiske og nazistiske organisasjoner). For en fullverdig beskrivelse av Sørmarkas historie fra starten i 1939 og fram til 1989 anbefaler vi Harald Berntsens bok: Fagorganisasjonens høgskole Sørmarka 1939 – 1989.
Skolen ble planlagt og bygget i siste halvdel av 1930-tallet. En stor, men nødvendig satsing. Det var en tid hvor arbeiderbevegelsen inntok stadig nye posisjoner. I ti-året 1929 til 1939 ble medlemstallet i fagbevegelsen nesten tredoblet fra 127 000 til 360 000. Arbeiderpartiet var blitt det største partiet på Stortinget og det var blitt regjeringsparti. Dessuten utviklet arbeiderbevegelsen stadig nye forretningsforetak, som aviser, forlag, store bygningsforetak som Folkets Hus, bank og forsikringsvirksomhet.Med en slik utvikling ble det behov for langt flere aktive medlemmer med ulik kompetanse, folk som kunne bekle både sentrale og lokale posisjoner og verv.
Det krevdes mengder av folk med kunnskap. Men – det var en tid der barn til ”folk flest” bare fikk en skarve folkeskole. Det var ikke arbeidsfolks barn som inntok universitet og høgskoler. Behovet tvang fram arbeiderhøgskolen Sørmarka. Under innvielsen av skolen uttrykte (senere statsminister) Oscar Torp det slik: ”Vi må vite hvordan tingene skal løses og hvilke oppgaver som hviler på oss. Vi må ha viljen til å skaffe oss de krefter som er nødvendig for å løse oppgavene. Det er nødvendig å aktivisere vår bevegelse, og jeg tror opplysningsvirksomheten skal skape den større aktivitet som er nødvendig for å løse oppgavene.”
StedetFra 1933 hadde arbeiderbevegelsen et fast undervisningssted i en villa på Malmøya i Oslofjorden. Det ble imidlertid snart for trangt både innendørs og utendørs.
I ”Sørmarkas historie” skriver Harald Berntsen: ”Da det ble klart at Malmøya var for liten, ønsket Haakon Lie (leder for Arbeidernes opplysningsforbund) helst å finne ny tomt i Nordmarka. Men selv innen rammen av en Arbeiderparti-styrt Oslo-kommune var arbeiderbevegelsen ikke fin nok for den nordre delen av Oslo-marka…. Øst og Sørmarka var derimot annenklasses, og ifølge bl.a. kommunens skogsjef passende for arbeiderbevegelsen. Dermed stoppet Lie ved et tilbud fra Oslo kommune om å overta Syverud gård i Sørmarka i Ski, en eiendom som var omgitt av 12 000 mål kommuneskog og godt egnet for sport sommer som vinter.” Og her ble skolen plassert.
Arkitekt Knut Knutsen utarbeidet tegninger til skolen og i 1938 sørget LO for finansiering. Skolen åpnet i 1939 i en stor og (den gang) moderne og vakker trebygning som arkitekten fikk tildelt ”Den nordiske treprisen” for.
Folkehøgskole og opplæring av tillitsvalgte
Skoleringsbehovet var stort. Det trengtes både allmennkunnskap og spesialopplæring for tillitsvalgte i ulik type virksomhet. Derfor sørget man for at det skulle drives både folkehøgskole og spesialopplæring av tillitsvalgte.
Fredsprisvinneren Christian Lous Lange (død i 1938) testamenterte 1000 bøker til biblioteket, slik at da skolen åpnet hadde kursdeltakerne tilgang til et rikholdig bibliotek.
Sørmarka var imidlertid bare så vidt kommet i gang da krigen brøt ut.
Sørmarka i krigen
LO fortsatte med kursvirksomhet i første del av krigen, også etter at LO ble tvangsnazifisert. På Sørmarka ble det innsatt en nazist som bestyrer. Og kursene endret selvfølgelig karakter, både når det gjaldt innhold og deltakere. I det siste krigsåret ble Sørmarka brukt av nazistene til det de kalte ”Hirdens førerskole”.
I fredsdagene inntok Hjemmefronten skolen.
Kursvirksomheten
Fagbevegelsens egen kursvirksomhet kom i gang sommeren 1945. Først med korte kurs i fagforbundenes regi, så – senhøstes – med 6 ukers LO-skole. Våren 1946 var folkehøgskolen i gang.
Folkehøgskolen hadde en allmennorientert fagkrets, og skolestyret på Sørmarka søkte å utvide det sosiale og organisatoriske grunnlaget for skolen. Det inviterte Norges Fiskarlag, ”Norges Kooperative Landsforening”, avholdsfolkets organisasjoner og andre frivillige opplysningsorganisasjoner til å bli medlem av folkehøgskolelaget. Samtidig ble de to politiske organisasjonene Arbeidernes Ungdomsfylking og Framfylkingen oppfordret til å gå ut av folkehøgskolelaget.Folkehøgskolen og folkehøgskolelaget ”tilpasset” seg altså det breie samarbeidsklimaet som hersket i de første åra etter frigjøringen. Men fra og med 1947-48 bidro flere forhold til å politisere virksomheten.
Folkehøgskolevirksomheten på Sørmarka pågikk i to perioder først fram til 1954, deretter ble det opphør i seks år, og så nye 5 år med folkehøgskole. På midten av 1960-tallet opphørte folkehøgskolen for godt.
LO-skolener Landsorganisasjonens toppskoleringskurs som i mange år har vært drevet i Sørmarkas egen regi. Lengden på kurset har variert. De første 10-årene etter krigen var kurslengden 6 og 8 uker. I en periode var skolen trinndelt: Et 6 ukers kurs med mulighet for påbygning i ytterligere 8 uker. I dag er LO-skolen delt opp i 3 bolker: 3 uker + 3 uker + 2 uker.
Innholdet har også variert opp gjennom årene. Men faste emner har vært: Organisasjonslære, økonomi, samfunnskunnskap og historie (i mer eller mindre grad), arbeidsrett og arbeidsmiljø (med ulike innfallsvinkler til ulike tider), likeledes internasjonal politikk.
Gjennom flere år ble det arrangert tre LO-skoler i året, og fra 2005 alt ansvar for LO-skolen overført til AOF. I dag gjennomføres det en eller to kurs pr. år. Mange sentrale tillitsvalgte i arbeiderbevegelsen har tatt LO-skolen.
Forbunds- og AOF kurs
Den kvantitativt mest omfattende kursvirksomheten på Sørmarka har imidlertid de enkelte fagforbundene og Arbeidernes Opplysningsforbund stått for. Det har i stor grad vært kurs med tradisjonelle emner for tillitsvalgte: Organisasjonskunnskap, forhandlingskunnskap, lov og rett i arbeidslivet, innholdet i tariffavtaler, møteledelse, kasserer-kurs, arbeidsmiljø, etc.
Sørmarka har også utviklet en såkalt ”Topp-skolering”. Dette er videregående kurs i arbeidsrett, økonomi, internasjonal politikk, organisasjon og ledelse, miljø og historie. I dag er driften av disse kursene overlatt til AOF.
Annen virksomhetEtter som kapasiteten på Sørmarka økte ble det mulig å leie ut lokalene til andre enn arbeiderbevegelsens organisasjoner.
Tidlig begynte bedrifter å holde kurs, møter og konferanser. Etter hvert har antallet organisasjoner og virksomheter som bruker Sørmarka bare økt. Som leietakere har en hatt offiserer, prester, politi, arbeidsgivere, ulike politiske organisasjoner, departementer, fotballag, bridgeklubber, ungdomslag etc.
Utviklingen av bygningene på Sørmarka
Etter krigen oppsto det raskt behov for å utvide kapasiteten på skolen. Men materialer til den slags byggevirksomhet ble – naturlig nok – ikke prioritert i de første etterkrigsårene. Derfor skjedde det lite bygningsmessig før på 1960-tallet. Men fra da av og fram til nå har det stadig skjedd bygningsmessige forbedringer. Først ved kraftig utvidelse av internatkapasiteten (1964-1972), så med hybelleiligheter til ansatte, administrasjonsbygg med spisesal, barnehage, total standardforbedring i internatene, nye undervisningsrom og konferansesaler, moderne lyd og billedstudio og ikke minst et meget funksjonelt bibliotek. Så i dag framstår Sørmarka som et av landets mest profesjonelle skolerings- og konferansesteder.
Sørmarka 1939
Erling Rønneberg underviser elever på folkehøyskolen i 1950
LO-skolen for kvinner anno 1965